Har du sett en stork med et babysjal i nebbet? Den skulle vært hos oss i dag, men dukket ikke opp.

Termindag! “Skal du planlegge noe, gjør det på denne dagen”, sa jordmoren på svangerskapskurset vi var på for noen uker siden. Termindagen er den dagen som det er minst sannsynlighet for at fødselen finner sted. Kanskje ikke så rart når man sammenlikner denne ene dagen alene med resten av terminperioden som helhet, hehe.

I morges var vi hos legen for siste gang. Det var i grunnen litt bortkastet ettersom vi var hos jordmor i går, men, men….vi fikk i alle fall lykkeønskninger fra legen også. Senere dro jeg på besøk til fotostudioet til Gullungene. Vi har bestilt time for nyfødtfotografering som settes opp etter at lillemann er født. Meningen med besøket i dag var å kikke på rekvisitter og få noen tanker om hvordan vi ønsker at bildene skal være.

I døren møtte jeg verdens skjønneste lille baby. Den var født for tidlig og knøtt liten….nååh..jeg vil også ha! Fotografen, Michaela, var utrolig sprudlende og engasjert. Hun forklarte og viste meg de ulike valgmlighetene og uttrykkene de ville gi. Så mye herlig å velge mellom, jeg GLEDER meg

Nei og nei… i dag var jeg sen med blogginnlegget. Vi har nemlig vært på utflukt og drevet med seriøs forskning.

I dag er første dag på overtid. Gjennomsnittlig føder førstegangsfødende 4 dager etter termindato, så egentlig burde termindatoen vært flyttet litt for de mer utålmodige førstegangsfødende enn flergangsfødende. Enig? Uansett! Vi er nærmere målet enn noen sinne

Søsteren min tipset oss i dag om å kjøre på en dårlig, humpete grusvei. Det første barnet hennes kom nemlig bare timer etter en slik tur. “Hvorfor ikke prøve,?” tenkte vi, og ringte pappa for å kartlegge Liers verste grusvei.

Haha, utrolig morsomt! Var litt bekymret for bilen til tider, men veien var vel hva man kan kalle perfekt for formålet! Magen strammet og babyen i magen kavet, sparket og presset. Håper han ikke ble alt for stresset, stakkars. Turen ble avsluttet med trappedans, så nå har jeg virkelig gjort en innsats. Om det virker finner vi vel ut i løpet av det neste døgnet. I magen er det i alle fall full sparkefest. Vi krysser fingre og tær

I natt våknet jeg opp kl. 5… “å fytti søren…æwww. Nå skjer det, nå skjer det.” Jeg vekket opp Espen og fortalte han at jeg hadde en rie. Espen ble raskt lys våken! Dette var ikke noe kortvarig, den ville jo ikke gi seg. Da jeg trodde dalen var nådd satt den inn igjen, flere ganger. Da tenkte jeg at jeg ikke kom til å få noen pause. “Jeg må pakke toalettmappen min før dette blir verre, du må hjelpe meg opp”, sa jeg. Espen fikk stablet meg på beina og jeg haltet meg inn på badet. Smerten ga seg ikke før jeg fikk lagt meg igjen. Jeg er sikker på at det varte i minst 10 minutter, og jeg som trodde en rie maks var 1 min? Uansett, vi var jo superglade og kjempespente på neste rie. Meeeeeen….nei. Hva skjer med en rie?

I dag var litt “blæh”-dag om du skjønner. Jeg hadde blitt så forhåpningsfull og da var det kjedelig at det ikke skjedde noe likevel. Heldigvis hadde Espen det helt motsatt og smittet meg raskt med sin superentusiasme. Dagen tilbrakte vi på Union Brygge  med sol og is. Jeg har hatt masse nedpress og aktivitet i magen i dag, så nå gleder jeg meg til natten igjen. Kanskje det skjer mer denne gangen?

Dag 3 på overtid. I natt hadde jeg også en rie, de liker seg single fortsatt. Denne gangen var den ikke så langvarig heller. Man skulle jo tro at jeg som har hatt kynnere siden uke 27, hadde en kropp som var rimelig ferdigtrent for utpressing. Nå begynner jeg å lure på om livmoren har misforstått det hele. Det virker som magen presses mer utover enn nedover.

Etter litt forskning på egenhendig styring av babyutdrivelse, har vi en teori om at kjerringrådene mer er tilfeldigheter enn sannheter. Mye mulig noe kan virke, men da ville nok babyen kommet rett rundt hjørnet uansett. Litt gøy er det likevel og vi har jo i det minste fått et par rier Så lenge man ikke begynner å stresse, er det jo ganske uskyldig.  I dag tok vi beina fatt for å trene opp a’ mor, og gikk en kort (lang for meg) skogstur i nærområdet. Det er tydelig at magen er sensitiv, for hele turen var en eneste lang kynner. Det er et godt tegn, synes jeg! Mange har spurt meg om jeg begynner å bli lei. I grunnen så gjør jeg ikke det. Det er litt hyggelig å være gravid også, og kjenne på gleden over de små sparkene fra innsiden <3

Da Espen leste overskriften lo han godt. “Hva er det du mener? Du er langt fra hverdagen!” . I know, men nå må jeg bare finne på noe annet enn å vente på denne babyen (…som aldri kommer).

At jeg nå er i uke 41 har jeg derfor tenkt å legge litt på hylla. Kunne like godt vært uke 31, jeg har “ferie” og allverden av tid til å gjøre akkurat det jeg vil. Så tar vi den fødselen når den skulle finne det for godt å komme

Jeg tok turen til Elisabeth og lille Iver som også er hjemme om dagen. Iver er snart ett år og har blitt så stor! Nå løper han rundt med verdens største smil og babler sitt eget språk. Så utrolig søt.

Med verdens nydeligste Iver og mamma Elisabeth med masse babyerfaring, kom vi raskt inn på fødselsporet. Så var jeg plutselig i uke 41 igjen, haha. Det er stas å være gravid, men guriland som jeg gleder meg til den lille prinsen vår kommer! Elisabeth mener han kommer den 19.juni, og hun er ikke alene; to andre har gjettet det samme. Så skal vi si det, da? 19.juni er datoen, folkens!

“Du kommer til å savne magen. Nyt den siste tiden”, er det flere som har sagt til meg. Espen har flere ganger spurt meg om vi kunne ta bilder av magen før den forsvinner. Han mener den er verdt å foreviges, samt morsom å vise frem til lillegutt i senere tid. Litt sånn: “Der inne ligger du!”. Jeg har i grunnen smilt litt av alle gravide som stripper av seg klærne i tide og utide for å vise fram magen sin. På en annen side skjønner jeg det også. Man skal være stolt av gravidmagen, på innsiden skjer det et lite mirakel <3

Jeg fikk tidlig Linea Fusca, en stripe som går loddrett over hele magen. Første gang Espen oppdaget den, trodde han jeg hadde fått en veiviser av mørke hår over hele magen. HAHAHA! Ved nærmere øyesyn og lattermild forklaring fra meg forstod han at det ikke var hår, men mørk pigmentering som skyldes hormonforandinger ved graviditet. Selv om jeg ikke vil beholde denne streken i ugravid tilstand, synes jeg den er et fint “gravidsymbol”. Streken vil høyst sannsynligvis forsvinne noen måneder etter fødselen.

Kanskje er dette den siste dagen med gravidmagen? I følge dere skal jeg jo føde i morgen. Jeg er klar! Håper babyen er det samme

Takk til alle som har tenkt på meg i natt og i dag. De kaller det “tankenes kraft” og mye kan tyde på at det ligger noe i det. Riene kom i ett-tiden i natt. Denne gangen var det flere enn en. De var regelmessige med 2 -5 minutters mellomrom og varte  i ca. 30sekunder, noen lengre. Etter en time med rier vekket jeg Espen. Hvis vi hadde tatt utgangspunkt i “rie-telling” burde vi kanskje ha dratt til sykehuset allerede, men jeg syntes ikke riene var kraftige nok. Det var en ordentlig “magevondt”- følelse, men fullt tolererbar. Vi ble enige om å vente til smerten eskalerte.

Så tror jeg  dere sovna, folkens! Tankenes kraft forsvant litt, i alle fall! Haha. Riene var like hyppige, men smerten ble svakere. Da klokken var 6, bestemte jeg meg for å stå opp og ta en dusj. Etter det forsvant smerten helt og jeg satt igjen med noen lusne kynnere.

Og nå må jeg bare innrømme det. Dagen har kommet hvor jeg kan si at JEG ER LEI! Babyen kaver, sparker fra og presser. Han vil ut, stakkars. Det er kroppen min som på død og liv ikke vil åpne porten. Jeg beklager lille venn, mammas mage er litt treig i oppfattelsen…..

I morgen skal vi på overtidskontroll.  Da jordmor ga oss en lapp med tidspunktet for en uke siden, fikk jeg en sterk følelse av at vi kom til å måtte møte opp på den timen. Espen derimot, trodde fødselen var rett rundt hjørnet. Optimisten! Dersom alt er som det skal, blir jeg trolig satt i gang på mandag; 11 dager etter termindato. Det gir oss fortsatt et par dager til med mulighet for en naturlig start.

Vi begynner å lure på om lillegutt har spart seg for å gi pappa’n en real overraskelse. Lørdag 22.juni er nemlig en helt spesiell dag: Espen fyller 30år!!!!!!

Før Espen møtte meg, hadde han planlagt å feire 30års dagen sin i Las Vegas. Skulle gjerne reist tilbake 1 1/2 år i tid og fortalt han “Åneida, Espen. Du har flyttet til Lier, er forlovet og venter på en sønn på 30årsdagen din”. Haha! Det er så herlig med hvordan livet plutselig tar helt andre vendinger enn hva man selv forutser, ikke sant?

Kjære Espen, verdens beste, jeg GLEDER meg til å feire deg. Den dagen er DU i fokus…..om ikke babyen vår vil det annerledes, da

Overtidskontrollen i dag tok en overraskende vending. Sparketesten hos jordmoren var normal og fin og vi ble henvist videre til overlegen på poliklinikken. Hun reagerte på det store spriket mellom min menstruelle termin (30. mai) og ultralydtermin (13. juni). Ved UL-undersøkelsen så hun at jeg hadde lite fostervann som tilsier at morkaken ikke lenger produserte tilstrekkelig. Hun mente jeg muligens hadde gått lenger på overtid enn 8 dager og ville sette i gang fødselen allerede i dag.

Så her sitter jeg, innlagt og klar! Riene jeg har hatt de siste nettene har i alle fall gjort litt nytte; jeg hadde 1,5 cm åpning og kunne hoppe rett på modningspillene. Veldig spent på hvor lang tid det tar før fødselen er i gang, men mye tyder på at det faktisk blir flere enn Espen som feirer bursdag i morgen

Så kom vår lille Helmer, og det på pappas 30 årsdag. Han er 51cm lang og veier 3340g. <3

TUSEN TAKK for alle lykkeønskninger dere sendte i går.:-D Jeg hadde virkelig en uforglemmelig fødsel som jeg ser tilbake på som en helt sinnsyk opplevelse. Gleder meg til å fortelle mer om den, men akkurat nå er det denne lille, vakre skapningen som tar all oppmerksomheten. Vi er i lykkerus og føler oss som verdens heldigste. <3 <3 <3

Alright! Dere husker kanskje innlegget om fødebaggen min? Der skrev jeg at jeg skulle ha med meg “belly bandit”, et magebelte som skal hjelpe magen med å trekke seg sammen igjen. Et par av mine søte lesere har spurt om meg om belly bandit faktisk virker, og jeg synes at beltet fortjener et eget innlegg.

Jeg tok på meg beltet dagen etter fødselen. Det fungerer som et slags korsett så jeg gikk jo rundt på barselavdelingen med tilsynelatende flat mage og følte meg ganske fresh i grunn. Som skrevet tidligere, valgte vi å dra hjem etter halvannen dag og jordmor sjekket derfor sammentrekningen av livmoren før jeg dro hjem. Hun var imponert over hvor mye livmoren hadde krympet. Det vanlige på dette tidspunktet var at man kunne legge en finger på tvers mellom navlen og øvre del av livmoren. Hos meg var avstanden fire fingre.

Jeg har brukt magebeltet noen timer hver dag og etter en uke synes jeg magen nesten er flat igjen. Det som er igjen vises mer som oppblåsthet enn som gravidmage. Huden er derimot fortsatt litt “kosete” om du skjønner hva jeg mener? Haha. Konklusjonen er i alle fall at jeg er superfornøyd med at jeg kjøpte meg en belly bandit. Legger derfor ut et realt gla’bilde, haha! Tommel opp! Belly Bandit får du blandt annet kjøpt her (babyloftet.no)

Ser at bleieboden har tilbud på beltene. Link her (bleieboden.no)

Vi har gitt sønnen vår et ganske så sjeldent navn; Helmer. De fleste vil likevel si at det ikke er direkte fremmed, man har hørt det før, men husker kanskje ikke helt hvorfra?

Helmer er et gammelt navn som hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet. I Norge i dag er det kun 116 menn som har Helmer som eneste fornavn, de fleste er av den eldre årgangen, men noen småbarn er det også. I 2012 var det 7 små babygutter som fikk navnet. Det finnes store vitenskapsmenn og polfarere som bar navnet, men disse heltene er nok forlengst glemt. De fleste gjenkjenner nok navnet fra Henrik Ibsens “Et dukkehjem”, der brukt som etternavn til advokatekteparet Nora og Torvald.

Espen og jeg har veldig vanlige navn for våre årskull. Det har alltid vært flere Marianne’r og Espen’er. Faktisk er de så vanlige at vi ved mer enn en anledning har møtt på andre par som også heter Espen og Marianne Jeg synes gamle norske navn er så flotte og synes det fint når foreldre tør å børste støv av dem slik som f.eks min venninne Christine sin Pauline og Julie sin Kornelius. Vi fant navnet Helmer ved å starte øverst på statistisk sentralbyrå sin navneliste og tråle oss nedover. Da vi kom til Helmer stoppet vi opp, det var “kjærlighet ved første blikk”, haha. Vi så på hverandre og ble enige på stedet om at DET skulle bli navnet på babyen vår. Navnet betyr “kriger, hjelm”, for oss utstråler det maskulinitet og eleganse. Vi er sikker på at den lille søtnosen vår vokser opp til å bli verdens flotteste Helmer <3

Vi kjøpte en Stokke miniseng til lille Helmer, sengen er så nydelig og enda mer nydelig med en liten baby som sover i den.

Selv om sengen er super, har vi nesten ikke brukt den til annet enn små middagslurer. Om natten sover babyen vår i en annen liten seng, oppi vår seng

Jeg visste på forhånd at jeg kom til å sjekke om Helmer puster sånn hvert 15.minutt, så jeg ville ha han nærme meg. Jeg ville likevel at han skulle ligge litt separat fra oss sånn at han har litt følelse av å ligge i egen seng. Da jeg fant “sleepyhead” på nettet synes jeg den passet så bra.

Sleepyhead’en er bare 60cm i lengde når den er lukket, men man kan åpne den i enden slik at babyen kan vokse litt mer enn 60cm før den blir for liten. Det er jo litt alright, hehe

Jeg var litt usikker på om det kanskje var litt råflott å gå til innkjøp av en sleepyhead for en muligens ganske kort periode, jeg var faktisk innom og kikket på den i flere måneder før vi trykket på bestillingsknappen. Nå er jeg så glad for at vi kjøpte den. Det er så koselig å ha Helmer så nær når vi sover, og veldig greit i forhold til amming om natten. Det blir spennende å se hvor lenge vi får brukt den før Helmer heller vil ligge et annet sted, men det virker i alle fall som at han storkoser seg i den nå <3

Vi kjøpte vår sleepyhead her (jollyroom.no)

I går kveld sovnet jeg under ammingen og våknet ikke opp før i nitiden morgenen etter. Helmer hadde tydeligvis forsynt seg av matfatet gjennom hele natten for makan til gulpemaraton har jeg aldri vært med på. Over hele meg, så over hele pappa’n , på sengetøyet, pysjen, stellebordet og i sikkert fem gulpekluter. Og jeg som dagen i forvegen satt og var bekymret for at han ikke fikk i seg nok mat.

Helsesøster har gitt oss grønt lys for bading, så etter gulpeseansen tenkte vi at et første bad ville være passende. Vi så for oss en idyllisk stund med den rolige prinsen vår duppende i vannet, men den gang ei. Helmer satt i et hylskrik uten like, bading var ikke noe han var særlig interessert i. Haha! Vi fikk vasket han raskt og roet han ned inne i mykt og godt håndkle. Han er så søt, selv når han hyler og ser på oss med et sint blikk.

Det ble en del amming i går, tror det var en “økedag”. Vi merker at han har vokst litt så det er jo ikke rart at han trenger mer mat. I dag har det vært mye roligere, også så fint vær!! Vi fikk stablet opp utemøblene i solveggen og tok med oss vuggestativet ut. Sovende baby, sommer, sol og fri! Deiilig <3

Denne dagen har vært en aldri så liten arbeidsdag. Jeg har produsert melk til den store gullmedalje. Jeg hadde ikke oversikt over hvor lenge jeg hadde sittet med den lille melkedrikkeren da Espen så bekymret på meg. “Hvor mange timer har jeg sittet nå?”, spurte jeg. “Jeg vet ikke, synes du har ammet i hele dag og nå er klokka seks”.

Espen foreslo en trilletur. Veldig lurt. Det var jo fortsatt strålende flott vær. Helmer sovnet på turen, men da vi kom tilbake våknet han igjen klar for mer mat,haha. Ok, noen dager er vel bare slik. Jeg klarer jo ikke å klage heller. Jeg er så takknemlig for at jeg får til å amme og at Helmer får det han trenger for å vokse. Dessuten har jeg fått nye tilskudd i ammekolleksjonen min ; Et lekkert undertøysett, en bh for natten og tidenes kuleste ammeinnlegg med zebrastriper Jeg kunne ikke blitt mer klar for amming i grunn. Bring it on, baby!

De flotte ammeBH’ene, ammeinnleggene og annet snacks for gravide finner du her (glammom.no) .

ENDELIG har vi fått en ordentlig stellematte på den vakre stellekommoden vår. Hittil har vi hatt en oppblåsbar matte med en tynn og hard bunn, og vi har vært litt bekymret for stellekomforten til minsten. Jeg vil likevel si at det er verdt å vente når man kan få tak i noe med det lille ekstra – og det har vi fått! En stellematte er ikke lenger bare en stellematte.

Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Dessverre inkluderer noen av disse også våre minste. Stellesituasjonen kan være hektisk med armer og bein, bæsjebleier, smokker og leker som flyr – eller klesskiftet som man glemte å ta med. Min største frykt er at jeg skal miste Helmer, eller at han skal falle og skade seg. Da jeg fikk kjennskap til den nye stellematten fra Stella Baby var jeg ikke i tvil; denne skulle vi ha!

Stellematten er utviklet av to norske mødre som savnet mer trygghet i stellesituasjonen. Matten er utstyrt med fire sugekopper som klebrer matten til stellebordet. På den måten unngår man at matten sklir om man dulter borti den eller barnet gjør plutselige kromspring.

Det mest revolusjonerende er likevel at matten kan settes opp med fire solide vegger. Man skal jo selvfølgelig aldri forlate babyen ved stellebordet, men veggene gjør stellesituasjonen mye tryggere hvis man mot formodning skulle være uoppmerksom et lite øyeblikk.

Det som er så gøy med denne matten er at alt er så fleksibelt. Man kan velge om man vil ha veggene oppe, eller om man vil legge dem ned under matten. Du kan også velge å bare bruke 3 vegger hvis det passer best for den stellesituasjonen man er i. Selve matten kan også fjernes fra veggene/veggfestet dersom man skal ut og reise og ønsker at den skal ta mindre plass.

Både trekket på matten og trekket på veggene er vanntett. Det kan også tas av og vaskes. Stoffet er mykt og finishen er upåklagelig. Den duse, klassisk beige matten passet perfekt på stellebordet vårt. Mamma’n er fornøyd, og det er faktisk både pappa’n og lille beibisen også <3

Stella Baby stellematte er nylansert i en rekke butikker, men man kan også bestille den direkte fra leverandøren. Link her (stellababy.no) .

At jeg skulle bli så begeistret for en stellematte kunne jeg aldri  sett for meg, men denne er jeg virkelig fornøyd med. Også er det jo litt ekstra gøy at det er en norsk patent, ikke sant?

(Produktet i dette innlegget er sponset)

Espen startet å jobbe igjen denne uken og da var det tid for at jeg skulle klare meg alene. Vi holder fortsatt på med “økedager” så jeg har hatt det lille sjarmtrollet hengende i puppen en hel arbeidsdag i strekk. Det er ikke så mye annet man får gjort på slike ammedager så derfor er det deilig når Espen kommer hjem og kan underholde Helmer litt.

Espen foreslo at vi skulle gi Helmer en flaske Nan før vi legger oss. For meg har det vært deilig å få litt pause i ammingen sånn på slutten av dagen. Det virker også som at Helmer får det lille ekstra han trenger for å kunne sove godt om natten. Espen koser seg dessuten med å gi flasken, da får de en ordentlig godstund sammen.

Generelt sett er Espen opptatt av at jeg skal få kommet meg litt ut, så han sender meg avgårde på diverse ærender. Det er så fint å komme hjem og se de to sammen. I går hadde de vært på trilletur. I dag hadde Espen lastet ned en liten spilleliste med nattasanger på mobilen. Helmer så ut til å storkose seg med smokken i munnen og pysjen på. Søtnosene mine <3

Aaaahhhhh….er alt jeg kan si om mitt siste tilskudd i babyutstyrsverden. Ammepute ER tingen for meg, det er i alle fall sikkert. “Dette er den mest komfortable puten du noensinne vil bruke!” står det i produktomtalen, og OM den er. Jeg er i ammehimmelen, haha!

“Dropp ammeputen”, er det mange som har sagt til meg. De kan umulig ha prøvd å amme med denne ammeputen fra Doomoo. For meg som har en baby som gjerne ligger et par timer i strekk, er det som natt og dag. Nå kan jeg ha begge hendene fri!!

Ammeputen former seg etter både min og Helmer sin kropp. Helmer kan ligge komfortabelt til brystet uten at jeg trenger å støtte han.

Puten er stor og slynger seg rundt ryggen min. Da får jeg behagelig støtte i ryggen, som jeg nå tydelig merker at jeg ikke har hatt tidligere. Det er der min “aaahhhh…” kommer inn. Det er rett og slett kjempedeilig å sitte og amme etter at ammeputen har kommet i hus.

Helmer sovnet på et blunk etter at vi var ferdig med prøverunden. Da “brettet” jeg bare sammen ammeputen og la han til oppå den. Der har han ligget lenge nå og storkost seg. Tror dette blir den nye favorittsoveplassen ♡

Doomoo ammepute er også super å sove med når man er gravid. Selv sov jeg med en pute mellom knærne, skulle gjerne ønske jeg visste om denne da. Ammeputen får du kjøpt her (lilleprinsen.no) .

(Produktet i dette innlegget er sponset)

Den 11. juli var det ett år siden mitt første blogginnlegg (link). På den tiden var det bare Espen og forloverne mine Julie og Erik som visste om den, tror jeg. De var i alle fall blodfans og var inne flere ganger om dagen, haha. Jeg tror jeg var oppe i 900 visninger den måneden, så det er godt jobbet av mine tre lesere!

Bilde fra det første blogginnelgget

Bakgrunnen for at jeg startet å blogge var egentlig fordi jeg skulle flytte til Hamburg i forbindelse med jobb. Jeg ville ha en hobby samtidig som at de hjemme i Norge skulle kunne følge med på meg. Jeg brukte lang tid på å finne den bloggplattformen som passet meg best og kjøpte eget domene slik at det skulle bli enklere for familie og venner å huske adressen.

Karrierekvinnen (link)

Jeg flyttet aldri til Tyskland av forskjellige grunner (det er jeg jo selvfølgelig veldig glad for nå som jeg sitter med Helmer i fanget.), og da hadde jeg altså opprettet denne bloggen…..sååå hvorfor ikke bare blogge litt om vær, vind og den store kjærligheten?

Innflytning til Lier august 2012 (link)

Så var jeg i gang og jungeltelegrafen spredte seg. Familien til Espen på Tynset var veldig begeistret over å kunne følge med i livet vårt, og innleggene mine havnet etterhvert også på facebook. Jeg fikk en liten fast følgesskare blant venner og bekjente.

Espens frieri september 2012

Så fridde Espen med DET opplegget (link). Dette var det mange som plukket opp og innlegget ble linket til både her og der. Plutselig dukket det opp “ukjente” lesere. Spennende og hyggelig

Brudekjoleprøving november 2012 (link)

Nå kunne bloggen ha et tema: bryllupsplanlegging! Det var bare det at det kom noe annet først, noe mye større enn et bryllup: JEG VAR GRAVID ❤ (link)

Ultralyd januar 2013 (link)

Slik startet det lille eventyret. Bloggen vokste med magen; den har blitt anbefalt, linket til og diskutert. Selv har jeg gjort svært lite for å promotere den. Den lille nettsiden min har gått fra 900 månedlige treff i juli 2012 til over 200 000 treff i juni 2013. Det er altså flere tusen mennesker som er innom hver eneste dag og leser om vår hverdag. Mange er også innom flere ganger om dagen. Det er utrolig hyggelig ❤

Den voksende magen ❤ (link)

Nå har to av mine fine blogglesere, Kristine og Anna, spurt om jeg kan ha spørsmålsrunde. Alle kan når som helst stille meg spørsmål, så jeg skjønte ikke helt hva spørsmålsrunde var (dumme meg ). Kjæreste blogglesere, dere er herved invitert til å stille spørsmål om alt mellom himmel og jord, så skal jeg lage et lite innlegg med svar

Ut på tur (link)

Lille Helmer blir mer og mer våken. I begynnelsen var jeg nesten litt rådvill og redd for at vi ikke skulle klare å underholde de våkne, store øynene hans. Det er så langt ikke så mye som skal til. Han sutter på smokken og kikker seg rundt. Espen og jeg benytter anledningen til se på han og si; “hei,hei! Det er vi som er mamma’n og pappa’n din”.

“Her er mamma, Helmer!”

I helgen har vi hatt besøk fra Tynset og da var det nok magetrøbbel på gang for mini. Enda godt at bestemor Liv var tilstede. Det var nesten litt magisk å se hvordan hun lett fikk roet han ned. Til slutt lå den lille søtnosen i dyp søvn på armen til bestemor ❤

Tusen takk til verdens søteste Ingrid Helene for den søte smekken med matchende smokkesnor! Vi fikk så mye fint i forbindelse med Helmers fødsel som Ingrid Helene har laget til oss. Hun er så flink og kreativ og lager de flotteste babyproduktene ❤ Se selv på facebooksiden hennes her (my beloved ones).

Hjemmelaget bleiemappe, smokkesnor, smekke og ammeinnlegg som vi har fått av flinke Ingrid Helene ❤

Jeg elsker hjemmelagde ting. Selv er jeg en stor kløne og alt for utålmodig til å klare å lage noe som helst. Derfor setter jeg så ufattelig pris på alle de som har tatt seg tid til å lage så mange nydelige ting til Helmer ❤❤❤❤ Legger ut bilder av noe av det vi har vært så heldige å få fra famile, venner og bekjente.

Håndsydd leketeppe ❤

Strikkede klær ❤

Nydelige strikkesokker og babyteppe ❤

Tusen takk for alle spørsmålene i spørsmålsrunden. Espen lo litt av meg da han så jeg hadde laget et innlegg om noe helt annet i dag. “Jeg tror man skal svare på spørsmålene i det neste innlegget, Marianne!” Jeg må beklage hvis det er en bloggregel, altså! Jeg trenger bare litt tid på å svare. Jeg vil jo gjøre det ordentlig med bilder og sånn Gøy med spørsmål, altså. Dere er jo så søte ❤